Hva ligger så i begrepet klasseledelse? Er det bare et fint ord som blir tatt fram på fagdager i skolen, eller er klasseledelse noe enhver lærer må forholde seg til i skolehverdagen? Ogden (2012) sier at «ferdigheter i klasseledelse er den viktigste forutsetning for at lærere skal lykkes i sitt arbeid.» Hverken mer eller mindre!
De kloke hodene i Utdanningsdirektoratet har prøvd å sette ord på hva som kreves av en lærer som vil mestre god klasseledelse. «For å kunne handle proaktivt må læreren ha god kompetanse til å analysere og forstå læringsfellesskapet i klasserommet. Læreren må bry seg om alle elevene og vise interesse for den enkelte. Elevene må oppleve at læreren har god struktur i undervisningen, er støttende og har høye forventninger til hvordan de kan utvikle seg både faglig og sosialt.» Udir.no 13.08.2012. I dette blogginnlegget har jeg valgt å fokusere på et felles sett med regler og lærer-elev-relasjonen som er utrolige viktige komponenter i god klasseledelse.
Et viktig punkt for god klasseledelse er at det foreligger et sett med regler så elevene vet hva de skal forholde seg til. Struktur, regler og rutiner er virkemidler for å fremme læring og trivsel på skolen. (Utdanningsdirektoratet, u.å.) Forutsigbarhet er viktig, og dermed bør det være en lojalitet blant lærerne på skolen til å følge de felles reglene. Ved å ha bestemte regler skaper man en struktur i skolehverdagen som vil føre til at elevene opplever trygghet. Nå vil ikke en hel liste med «skal ikke-får ikke-kan ikke»-regler automatisk bidra til en vellykket klasseledelse. Skal dette bli vellykket må man velge ut noen få regler, de må være realistiske å overholde, de må følges opp fra lærernes side og de har best effekt om de er positivt formulert. På min skole har vi f.eks. formulert en regel slik: «Du har lov å drikke vann i timen.» Dette lyder mye bedre enn: «det er ikke lov å drikke brus i timene.» Vi har valgt ut fem regler, og de henger oppe i alle klasserom. Vi samles i team en gang i uken, og der drøfter vi hvordan vi følger opp kjørereglene slik at vi hele tiden samkjører oss.
«En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse.» (Utdanningsdirektoratet, u.å.) Forskning viser at lærer–elev-relasjonen har betydning for elevenes læringsresultat og atferd. En positiv relasjon innebærer at læreren viser en vilje til å bry seg om alle elevene. Læreren må vise at hun er oppriktig interessert i elevene, og ikke bare bryr seg om den faglige biten. På min skole blir andre skoledag avsatt til elevsamtaler med den enkelte. Dette for at jeg som kontaktlærer skal kunne bli kjent med mine elever. Samtalen omhandler faglige områder, men jeg legger også vekt på å snakke om elevens interesser og sosiale forhold. Kunnskap om elevens ytre og indre verden er en god hjelp for læreren når han vil oppnå kontakt med eleven. (Imsen, 2005). For meg er det viktig at mine elever opplever at jeg ser de som hele mennesker.
Relasjonen må være bygget på gjensidig tillit. Dette får man blant annet ved å vise respekt. F.eks. måten man hilser på, bruk av kroppsspråk som viser at læreren ser og bekrefter eleven og vise i praktisk handling at man liker å være sammen med eleven. Elevene undervises i temaet kroppsspråk, og er utover året veldig bevisst på at det skal være kongruens mellom verbal og non-verbal kommunikasjon. Så her gir vi oss selv utfordringer med å øke kunnskapene deres… Det er også viktig at læreren er stabil i sitt relasjonelle arbeid, og at hun systematisk og bevisst jobber med å etablere, vedlikeholde og utvikle sosiale relasjoner til eleven. (Fuglestad, Lillejord og Tobiassen, 1999.) Det nytter ikke å starte skoleåret med en elevsamtale om man ikke følger dette opp. En god lærer-elev-relasjon krever bevisst jobbing fra lærerens side. Jeg hilser på elevene mine når jeg treffer de rundt omkring skolens område, og jeg rusler ofte bort til de og slår av en liten prat. Etter timene er ferdig tar jeg meg også god tid på vei ut av klasserommet slik at de som vil snakke med meg har mulighet til dette. Ofte blir det snakk om hva de skal gjøre i helga, og da er jeg veldig bevisst på å følge opp dette på mandagen. F.eks. «Hvordan var det i trekket i helga?» Dermed opplever elevene mine at jeg faktisk er engasjert i livet deres og de føler seg sett. Jeg er også svært bevisst på å bruke navn når jeg henvender meg til elevene. Alle har vi et behov for å bli sett. Dermed er det også viktig at hver og en blir bekreftet med blikk fra læreren i løpet av dagen.
Imsen peker også på viktigheten av at lærer og elev ser hverandre som likeverdige mennesker. I og med at læreren er lederen i klasserommet vil man ikke være likestilte. Det menneskesynet jeg har utviklet etter mine år i yrkeslivet, er at jeg mener alle mennesker er verdifulle, og at alle har rett til å bli møtt med respekt. Hver og en innehar ulike styrker og svakheter. At vi som mennesker er ulike, er det som gjør at jeg fasineres og liker å jobbe med mennesker.
En annen viktig faktor for en god lærer-elev-relasjon er tillit. Tillit er noe en får, ikke noe man kan kreve. Tillitsskapende læreratferd vil si at man holder avtaler, kunne lytte til eleven, må være forutsigbar og troverdig. Mange elever sliter med ting i bagasjen som er tøffe å skulle håndtere i så ung alder. Når elevene mine vil åpne seg om ulike problemer er det viktig at jeg viser at jeg er fullt og helt tilstede i situasjonen. Og jeg må følge opp det som tas opp i samtalen. Flere av elevene har erfaringer med voksne tillitspersoner som har lovt å hjelpe, og så har alt kokt bort i kålen. Det er også viktig at læreren viser åpenhet slik at eleven føler han kan snakke med læreren.
Klasseledelse er et svært interessant tema, og for min del i særskilt grad lærer-elev-relasjonen. Det er den daglige kontakten med elevene som er den kjekkeste delen av jobben. Når Ogden(2012) som tidligere nevnt sier at «ferdigheter i klasseledelse er den viktigste forutsetning for at lærere skal lykkes i sitt arbeid» kan det jo skremme vettet av en nyutdannet lærer. Men lærer-elev-relasjonen er med på å fylle min hverdag med både gleder og sorger og er en viktig årsak til at jeg har valgt dette yrket. Så får vi håpe at det fokuset som settes på klasseledelse vil være med på å forbedre skoletilbudet til elevene.
Kilder
Bru, E. (2011). Emosjonelt sårbare og sosialt passive elever. In U. V. Midthassel, E. Bru, S. K. Ertesvåg & E. Roland (Eds.), Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget.
Fuglestad, O.L., Lillejord, S., Tobiassen, J. (red.) (1999). Reformperspektiv på skole og elevutvikling. Fagbokforlaget. Oslo.
Hattie, J, (2009) Visible learning: a synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. London: Routledge.
Imsen, G. (2005). Elevens verden. Oslo: Universitetsforlaget.
Ogden,T. (2012). Klasseledelse. Praksis, teori og forskning. Oslo: Gyldendal akademisk.
Utdanningsdirektoratet. u.å. Klasseledelse. Hentet 22.01.13 fra http://www.udir.no/Laringsmiljo/Klasseledelse/
Hei
SvarSlettJeg har akkurat lest din blogg om klasseledelse. Det var veldig interessant lesing. Du har med mange gode poeng og refleksjoner omkring klasseledelse. Bloggen viser at relasjonen mellom lærer og elev er noe du brenner for i din hverdag som lærer.
Jeg synes det er bra at du har forstått at struktur, regler og rutiner er nyttige virkemidler for at læring skal skje, og at elevene selv deltar i utformingen av disse reglene. Dette viser tillit og respekt fra deg, som er viktige faktorer i arbeidet med relasjonsbygging.
Videre ser jeg at du har lagt vekt på kommunikasjonen i møte med elevene, med at du alltid prøver å være helt tilstede i situasjonen, viser interesse og bruker tid på elevene. Liker godt at du tar med viktigheten av at læreren er stabil i sitt relasjonelle arbeid. Det skaper nok trygghet for elevene dine at du opptrer som en stabil lærer.
Du har tatt med viktige verktøy i arbeidet med relasjonsorientert klasseledelse. Jeg har ønske at du gjerne tok med enda litt mer om klasseledelse i undervisningsrommet og tanker rundt effekten av slik planlegging.
Hei
SvarSlettUnder overskriften "Klasseledelse" blogger du om temaet med både faglig og personlig innsikt og engasjement. Jeg vil trekke fram noe fra bloggen din som vekker min interesse. Så flott at lærene på din skole trekkes med i arbeidet om å utvikle strategier for klasseledelse. Et slikt eierskap vil jo motivere, både til å vedlikeholde og til å utvikle den enkelte lærers arbeid med klasseledelse.
I undervisningen på PPU studiet trakk foreleserne fram viktigheten av hvordan vi formulerer felles regler. Du bekrefter betydningen av dette fokuset og vektlegger at reglene formuleres positivt. Du viser til et praktisk eksempel; « Du har lov å drikke vann i timen.» Denne formuleringen oppmuntrer mer enn at den korrigerer. Du legger også vekt på læreren som rollemodell med ansvar for god kommunikasjon, samhandling og det relasjonelle arbeidet i klasserommet. At du vektlegger forutsigbarhet og systematisk arbeid med elevene over tid, for å etablere tillit og gode relasjoner, blir tydelig for meg når du gir leseren konkrete eksempler. Eksemplene forsterker min bevissthet knyttet til betydningen av oppstartsamtalen i begynnelsen av skoleåret. Videre forklarer du hvordan du som lærer kan forsterke det relasjonelle arbeidet ved å beskrive hvordan du omgås elevene i det daglige. Det høres virkelig ut som du trives sammen med elevene. Det vil de raskt oppdage. Det er kanskje det viktigste for å lykkes i lærerrollen?
Du formulerer deg gjennomgående lett og ledig og har et godt språk. Jeg tillater meg likevel en liten oppfordring til slutt. Innlegget ville vært lettere å lese dersom du hadde strukturert det under samlende overskrifter; for eksempel " egne erfaringer", "oppsummering". - Men innholdet var godt, det er det viktigste. Lykke til med videre arbeid knyttet til god klasseledelse.
Først vil jeg takke for hyggelige og interessante kommentarer på bloggen. Klasseledelse og lærerelev-relasjon er temaer som virkelig engasjerer meg, og det er dermed utrolig kjekt å få tilbakemeldinger fra medstudenter på mine tanker.
SvarSlettHanne ønsket at jeg kunne si noe mer om klasseledelse i undervisningsrommet, og gjerne også komme med noen tanker rundt effekten av en slik planlegging. Som du påpeker i din kommentar skriver jeg om at struktur, regler og rutiner er nyttige virkemidler for at det faktisk skal skje en læring. Men jeg vil gjerne benytte muligheten til å si noe mer om lærerens opptreden i klasserommet.
Som Tommy Tangjerd Søllesvik foreleste om på PPU-studiet ved HSH, er det viktig at læreren «vet» hva som foregår i klasserommet. Her brukes begrepet «Whititness». Elevene opplever gjerne at slike lærere har «øyne i nakken». Eksempler her kan være at læreren klarer å opprettholde undervisningen mens hun samtidig beveger seg mot eleven som ikke følger med, legger en hånd på skulderen til eleven som da «kobler seg inn» i undervisningen igjen, uten at forelesningen stopper opp slik at man står i fare for at de andre elevene mister fokuset. Tanken er at læreren skal ha en tydelig tilstedeværelse i klasserommet. I min første praksisperiode lærte jeg å hele tiden tenke på hvordan jeg sto når jeg skulle hjelpe elevene. «Hvor mange elever har jeg ryggen til om jeg står denne veien?» «Er det noen elever jeg bør prioritere å ha i øyekroken framfor andre?» «Hvor plassere elevene i forhold til hverandre i klasserommet?»
En annen viktig ting ved klasseledelse er lærerens evne til overlapping. Dette vil si at man er i stand til å følge opp en elev samtidig som man oppmuntrer og holder de andre elevene gående. Søllesvik tok også for seg begrepet «smoothness». I dette ligger lærerens evne til å holde sammenhengen i undervisningen. Her klarer læreren å holde fokuset i timen på fag, og hun tillater ikke kommentarer som tar fokuset vekk fra temaet for timen. Om læreren utvikler seg innenfor disse nevnte områdene tror jeg både lærer og elev vil få mer effektivt utbytte av skolehverdagen.
Tordis ytret et ønske om mer struktur i blogginnlegget med samlede overskrifter. Jeg var inne på tanken når jeg skrev innlegget, men med tanke på at innlegget ikke var så veldig langt, følte jeg at overskriftene mer stykket opp innlegget, enn at det lagde struktur. Men dette er jo en smakssak, og det er interessant å se at det som for meg er den beste løsningen, ikke nødvendigvis er det for andre. En slik tankegang tror jeg er viktig å ta med seg videre i jobben som lærer.
Klasseledelse er ikke noe man blir god på over natten. Men jeg synes det er svært positivt at det nå blir satt fokus på det viktige temaet både fra sentrale styresmakter, samt på den enkelte skole. Dette er et tema jeg brenner for, og kommer nok til å fortsette å engasjere meg i diskusjoner om klasseledelse i min videre lærergjerning!